Skrevet 23.05.2012 kl.00:00. Ligger i kategorien Blogg
Jeg hater det, jeg hater at en dag så føles det ut som om alt går bra mens den neste så er alt jævelig igjen? Følelsen og den uvitenheten av å ikke vite hva som skjer i morgen. Jeg tror det e få som faktisk tror at jeg gråter? Og faktisk ikke har det så alt for bra. Hadde det bare vert det at ting er vanskelig rundt kjæreste osv.. så hadde det egentlig vert greit, men jeg har alt styre med fårtiden, hjemme, venner, venninner osv.. Liste er lang, det er ikke det at jeg sliter sosialt, for jeg har mange venner.. som støtter meg, som bryr seg.. som jeg kan prate med? venner som vet hvordan jeg har det og forstår meg, som aldri starter en krangel med meg for de vet hvor har det går inn på meg.
Jeg har vondt i hode jeg er sliten, jeg er trøtt.. Jeg vil sove! Hva skal man si.. jeg er ut slitt! Skjønner ikke at jeg gidder å blogge en gang. Uansett, jeg kjenner flere som har det like jævlelig som meg, ingen fortjener å ha det sånn her.. Spiser deg seriøst opp innen fra. Jeg tror det er flere som har merket at jeg er sur i det siste, men når jeg kommer hjem gjøres sånne om til tårer.. tenk litt på det før der e sier ting som kan såre eller starter en krangel..!



































